I 2022 etablerte Høyskolen Kristiania, sammen med partnere, et forskningsprosjekt med hensikt å utarbeide nye modeller for å forebygge og behandle livsstilssykdommer på en mer effektiv måte. Prosjektet tok utgangspunkt i at Norge i dag betaler over 400 milliarder kroner i året for sykdom knyttet til livsstil, og at 90% av kostnadene knyttet til behandling i helsetjenesten kunne vært unngått hvis befolkningen levde en sunnere livsstil.
Pilotprosjektet ble presentert for Stortingets helse- og omsorgskomité 13. november 2022, og ble tatt inn i den reviderte versjonen av Folkehelsemeldingen 23. mai 2023. Folkehelsemeldingen peker på behovet for mer veiledning knyttet til livsstil for å snu utviklingen i fedme, diabetes, hjerte- og karsykdom, og inaktivitet.
Det årlige produksjonstapet for det norske samfunnet som følge av at arbeidstakere er syke, uføre eller dør tidlig, er på over 370 milliarder kroner. Muskel- og skjelettlidelser, og lettere psykiske plager står for 60% av alle tilfeller og er tett knyttet til livsstilsrelaterte forhold. Potensialet som ligger i nye oppfølgingsmodeller, som det nå forskes på, blir vurdert som betydelige. Beregninger viser at digital helseveiledning er mer kostnadseffektivt enn sammenlignbar behandling.
Forskningsprosjektet ble presentert for Stortingets helse- og omsorgskomité 10. november 2023 og skapte stor interesse og engasjement. Prosjektet har fått mye omtale i media med både artikler i VG og forskning.no. Flere nye forskningsprosjekter er igangsatt for å se på virkningen av digital helseveiledning inn mot ulike livsstilssykdommer. Blant annet har Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Tromsø etablert et forskningsprosjekt for å studere effekten av digital helseveiledning i behandling av pasienter med type 2 diabetes, og Diakonhjemmet sykehus og Universitet i Oslo har etablert forskning for å studere effekten av digital helseveiledning i behandling av muskel- og skjelettlidelser.
Høyskolen Kristiania og Universitet i Bergen har innledet samarbeid hvor formålet er å gjennomføre en større studie basert på erfaringer og resultater fra pilotprosjektet. Prosjektet ønsker å se på strukturert helseveiledning knyttet opp mot primærhelsetjenesten, som en modell for oppfølging av pasienter henvist fra sin fastlege. En slik modell vil innebærer at så mye som 70% av den norske befolkningen kan få tilbud om digital helseveiledning etter fullført prosjekt. Også forsikringsselskaper har begynt å benytte seg av digital helseveiledning som et målrettet tilbud for forsikringstakere som er utsatt for å utvikle uførhet som et resultat av livsstil.
Felles for alle prosjekter og tiltak i markedet er behovet for godt kvalifiserte personer med spisskompetanse på digital helseveiledning. Våren 2023 tok ABEL initiativ til å etablere en etterutdanning med sertifisering av digitale helseveiledere. Et konsortium av pasientorganisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringslivsaktører står i dag sammen om utdanningen og har siden oppstart tatt opp i overkant av 200 studenter.